Svar fra Bymiljøetaten

Da har jeg omsider fått svar fra Bymiljøetaten på min henvendelse om «Stengsler i strandsona på Bygdøy» etter Strandsoneekspedisjonen i fjor. Klikk på arkene for større oppløsning eller eller last dokumentet ned som PDF-fil: stengsler i strandsona på Bygdøy.

1 2 3

Advertisements

Brev til kommunen

På slutten av siste etappe av Strandsoneekspedisjonen, skrev jeg følgende: «Nå gjenstår det, slik jeg jeg planla det fra starten av, å sende inn oversikten over stengsler og hindringer vi har funnet på vår vei, til kommunen for vurdering. Dernest gjelder det å få svar fra kommunen. Denne prosessen vil jeg også skrive om på bloggen.»

I dag (22.12.2012) sendte jeg følgende brev til Oslo kommune v/Bymiljøetaten:

Stengsler i strandsonen på Bygdøy

Bakgrunn

Er det mulig å gå rundt Bygdøy, i strandsonen? Er det fri ferdsel, altså ingen ulovlige stengsler, slik Friluftsloven fastslår at man har krav på å slippe? Det var dette selvoppnevnte oppdraget min hund, storpuddelen Falco, og jeg la ut på – vår egen lokale strandsoneekspedisjon. Vi tok i bruk allemannsretten og har vist hensyn på vår ferd i andres utmark, slik man skal. Og vi har ikke vært ute etter å henge ut grunneierne; søkelyset er rettet mot myndighetenes ansvar og holdning til saken. På vår ferd i strandsonen har vi dokumentert hindringene vi støtte på: Adgang forbudt-skilt, overvåkningskamera, to meter høye gjerder og massive murer som går langt ut i vannet. Enkelte steder var strandsonen så utilgjengelig at vi måtte gå store omveier. Andre steder følte vi oss som inntrengere, og på ett sted ble vi til og med kameraovervåket.

Lovtolkning og spørsmål

Allemannsretten, som har sin hjemmel i Friluftsloven, slår fast at alle og enhver har rett til ferdsel i naturen, uavhengig av eiendomsforhold. Allmennhetens ferdselsrett gjelder først og fremst i utmark, og strandsonen regnes i all hovedsak som utmark. Det må derfor anses som naturlig å forvente at det er fri ferdsel i strandsonen, da strandsone definert som innmark tilhører sjeldne unntak. Plan- og bygningsloven, § 17–2, har dessuten et generelt forbud mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen. Hvorfor er det da så mange stengsler i strandsonen på Bygdøy, og hvorfor er boligområder i strandsonen opparbeidet med hage og/eller brygge? Har man vurdert lovligheten av konstruksjoner og anlegg i strandsonen i henhold til denne loven, på private eiendommer som ikke er allment tilgjengelige? Hvorfor trekkes det i så fall ikke tydelige grenser mellom allmennhetens rettigheter og eiernes eksklusive eiendomsrett? Dette er spørsmål jeg håper å få svar på med denne henvendelsen.

Dokumentasjon

På bloggen min har jeg postet en detaljert dokumentasjon av min lille ekspedisjon i strandsonen rundt Bygdøy (https://bikkjesnuter.wordpress.com/2012/10/18/strandsoneekspedisjonen-1/). I denne henvendelsen har jeg plukket ut de stengslene som hindrer framkommeligheten i så stor grad at de gjør deler av strandsonen utilgjengelig. Til sammen utgjør dette seks punkter, som beskrevet nedenfor. Jeg vedlegger et kart som markerer hvor stengslene befinner seg, samt fotografier av disse. Hvis kommunen er opptatt av å sikre fjorden og strandlinjen for allmennheten, ønsker jeg svar på mine spørsmål spesifikt knyttet til de seks punktene jeg tar for meg.

1 Huk – nord for naturiststranda:

Det utilgjengelige området fra tregjerdet i nordenden av naturiststranda, teller tre tomter. Hver av tomtene har stengsler mellom seg, blant annet med gjerder ut i vannet. Fra andre siden stanser fri ferdsel fra steingjerdet med stakittgjerde på toppen.

Foto 1-1, 1-2 og 1-3.

2 Bygdøylund:

Store deler av Bygdøylund er tilgjengelig i strandsonen, tilsynelatende. Det oppsiktsvekkende er at hvis man ankommer området strandveien, vil man ikke være oppmerksom på at man ifølge skilting fra veien innenfor befinner seg på «Privat eiendom med adgang kun for Bygdølunds beboere». Jeg får altså beskjed om at jeg ikke har lov til å oppholde meg i dette området (!).

På brygga nord for Bygdøylund får jeg følelsen av å trenge meg inn i andres private sfære. Dette må være det Direktoratet for naturforvaltning kaller psykiske hindere: «flaggstenger, plattinger og lignende». Inntrykket forsterkes av opplysningen om at området er TV-overvåket.

Foto 2-1 og 2-2.

3 Lille Herbern:

Det er flere stengsler på begge sider av brygga innenfor Lille Herbern. Gjerdene er høye, og ett av dem har til og med piggtråd. Hadde det ikke vært for at gjerdene hadde porter som gikk an å åpne, ville veien vært uframkommelig. Men på ett punkt, på nordsiden av brygga, er det derimot full stopp. Et høyt gjerde strekker seg fra den bratte fjellskrenten og langt ut i vannet på begge sider av strekningen der flytebrygga stikker ut.

Foto 3-1 og 3-2.

4 Langviksbukta – sydsiden:

Dette er den lengste sammenhengende uframkommelige strekningen i strandsonen jeg støtte på. Båthusene ligger på rekke og rad bortover, men bryggene er ikke forbundet med hverandre på en slik måte at passasje er mulig på framsiden. Forsøker man å gå forbi innenfor, støter man på gjerder. Vi blir her tvunget helt opp på veien og må ta en stor omvei.

Foto 4-1, 4-2 og 4-3.

5 Dronningen – syd:

Langs hele nordsiden av Langviksbukta er det varierende framkommelighet. Men i det vi nærmer oss utgangen av bukta og Dronningen, blir inngrepene i strandsonen større og større. Bebyggelsen blir tettere, atmosfæren mer privat, og det ene stengselet etter det andre fikk meg til å føle meg som en inntrenger.

Foto 5-1, 5-2 og 5-3.

6 Dronningen – nord:

Rett nord for Dronningen går det høye steinmurer ut i vannet. Sammen med hekkene innenfor, forhindres man i fri ferdsel i strandsonen her. Eiendommene er i tillegg avgrenset med gjerder. Selv om disse gjerdene har porter, gir hele området et inntrykk av å være av sterk privat karakter.

Foto 6-1 og 6-2.

Fotodokumentasjon:

Oversiktskart - 6 punkter

Oversiktskart – 6 punkter

1-1

1-2

1-3

2-1

2-2

3-1

3-2

4-1

4-2

4-3

5-1

5-2

5-3

6-1

6-2