Hundelek

S0266109

S0225944

Advertisements

«Frankenweenie»

Så er den her endelig. Frankenweenie.

For oss som liker Tim Burton, stop motion, Frankenstein og hans brud og Godzilla, men mest av alt for alle oss som skulle ønske at vår barndoms hund hadde hatt evig liv.

Filmstills «Frankenweenie»

Filmen hadde premiere i høst, men kom først til Norge nå i januar. Traileren ligger her.

The Power of the Dog.

Neil Gaiman, britisk forfatter bosatt i Usa, har mistet hunden sin Cabal.

Cabal var en hvit gjeter, som Neil Gaiman reddet fra et ubehagelig liv. Han skriver fint om forholdet de fikk i de årene Cabal levde og sorgen over å miste vennen din. Hele bloggteksten kan du lese her.

Tittelen på blogginnlegget hans, The Power of a Dog, er tatt fra et dikt av Rudyard Kipling (1865-1936), som han siterer i teksten;

The Power of the Dog

THERE is sorrow enough in the natural way

From men and women to fill our day; 

And when we are certain of sorrow in store, 

Why do we always arrange for more? 

Brothers and sisters, I bid you beware

Of giving your heart to a dog to tear.

God jul!

IMG_7267

Karel Appel: Man and Animals, 1949

20121028-115745.jpg

Båndtvang (selv i byen)

Forleden dag ruslet vi hjem fra byen i tussmørket med to hunder i bånd. På jordet ved Oscarshall så vi plutselig konturene av et gressende rådyr. Når jeg var liten var rådyrene noe vi så ofte. De spiste farmors pærer og var en naturlig del av faunaen på halvøya. De senere år har det blitt færre og færre å se. Farmors pæretre, som er blitt min søsters, får stå i fred (det har noen ganske vonde pærer forøvrig, så de deles gjerne med områdets rådyr). Jeg ble derfor ekstra glad for å se dem gressende i skumringa. Vi fikk lov å se på dyret på avstand, og hundene var trygt forvart i bånd. Jeg er ikke tvil om at vår usedvanlig vennligsinnede puddel, som sjelden går lengre fra meg enn 10 meter når vi er på tur, vil kunne finne på å sette etter et rådyr i bevegelse. Nå satt han og stirret i samme retning som oss og lot det i grunnen være med det.

På tur en morgen møter jeg en dame med to settere. Hun er flink til å holde hundene sine i bånd i motsetning til mange andre settereiere jeg møter. Likevel sa hun litt irritert i forbifarten: Hva i all verden kan de gjøre galt hvis vi slipper dem her?

Nei, det er jo egg blant annet, som de ikke skal ta, sa jeg.

Ja, hvor er de?

Nei det er jo det vi ikke vet.

– Hysteria!, sa hun og gikk videre.

I dag gikk jeg samme vei, og Falco og jeg fant et halvspist måkeegg på strekningen. Det er slettes ikke sikkert at det er en hund som har tatt det, men det beviser at fuglene hekker selv i parkområder, og det finnes mange nok trusler, om ikke vi i tillegg skal slippe løs våre dyr i den mest sårbare perioden.

Noen vil sikkert si at det er nok måker i verden, og kanskje har de rett. Problemet er at selv ikke en puddel kan se forskjell på egg fra måke og sjelden vadefugl.

Puddelklipp