Portretter #4

Dette er Smalar. Han er en åtte år gammel miks hvorav en av rasene er Australsk Cattle dog. Det er ytterst få ganger jeg får lyst til å ta med meg en hund jeg møter hjem. Men for andre år på rad har jeg møtt Smalar på gården Kvistli i Folldal kommune, og begge gangene har jeg vurdert å stjele ham.

I fjor ledet han oss trygt innover i Rondane. Han samlet og ventet, og passet på at hestene ikke ble skremt av uforutsette fulger i terrenget. Han gikk lengre enn hestene fordi han gikk i bane rundt oss. Alltid innenfor synsfeltet og alltid med fokus på de omkring tjue hestene, som var arbeidsoppgaven hans.

I år var Smalar igjen på gården når vi red ut. Vi skulle krysse E6 og ri inn i moskusland på Dovre, og det kunne ikke Smalar være med på. Men før vi red samlet Smalar hestene inn fra beitet og ledet dem mot stallen hvor vi skulle sadle opp.

 

En arbeidende hund er et imponerende syn, og det å stjele Smalar ville være en uting. Å tilby en gjeter med hovedansvar for i overkant av sytti islandshester en villahage i Oslo, ville være nær dyreplageri; så Smalar er trygg på Kvistli hvor han hører hjemme og hvor det er behov for ham.

Du kan lese mer om Kvistli her,
og mer om rasen Australsk Cattle Dog her.

Reklamer

The Angriest Dog in The World

He’s so angry, he can’t even move …

I 1973, fire år før David Lynch debuterte som spillefilmregissør med Eraserhead, skal livet hans ha vært fylt av et uforklarlig sinne. I denne perioden ble ideen til tegneseriestripa om «verdens mest sinna hund» unnfanget. «–Well, I had tremendous anger. When I began meditating, one of the first things that left was a great chunk of that. I don’t know how, it just evaporated.»

Før Lynch begynte med meditasjon, oppsøkte han psykolog for å forsøke å finne ut av årsaken til at han bar på alt dette sinnet. Men etter at psykologen fortalte ham at terapi kunne komme til å skade kreativiteten hans, forlot han pasientstolen sporenstreks.

Fra 1983 til 1992 kom The Angriest Dog in The World ukentlig på trykk i aviser som L.A. Reader, Creative Loafing, New York Press og Westworld. Hver stripe besto av de samme fire rutene hvor kun teksten endret seg fra gang til gang. Tekstballongene inneholdt betraktningene til den (usynlige) familien Bill, Sylvia, Pete og Billy junior. Replikken til hunden (av uviss rasebakgrunn) var den samme i hver rute: «–Grrr».

Tegneseriestripa hadde alltid følgende introduksjon:
«The dog who is so angry he cannot move. He cannot eat. He cannot sleep. He can just barely growl. Bound so tightly with tension and anger, he approaches the state of rigor martis.»

På spørsmål om hvorfor «verdens mest sinna hund» er så sinna, gir han følgende svar: «–That’s a mystery. Certain clues come from the world around him.» Tankene går naturlig nok fort til de plumpe kommentarene og tørrvittige aforismene til familien inne i huset, som hunden er tvunget til å overhøre.

Klikk her for et utvalg striper:
http://www.davidlynch.de/angry.html
http://www.lynchnet.com/angrydog/

Det er ikke størrelsen det kommer an på

DSCN0087

Ute på tur bruker Baron stort sett nesa og sjelden synet – for når nesa er godt plantet i bakken, henger hudfoldene over øya og sperrer for utsikten. Derfor så ikke Baron faren i det den materialiserte seg på stien foran oss. Jeg så den, men vurderte den som ytterst liten.

Den tilsynelatende eierløse hunden på stien foran oss, veide omtrent 45 kilo mindre enn Baron. Selv om den flekket tenner, utgjorde den liksom ingen trussel. Men da den begynte å knurre faretruende, la Baron merke til den.

Han stanset, snuste i veikanten og pissa, og forsøkte å se minst mulig interessert ut. Den lille blandingshunden ga seg derimot ikke så lett. Den kom mot oss i høy hastighet mens knurringa ble høyere og høyere.

Med halen mellom beina forsvant Baron pipende av stien og ut i skogen i et voldsomt tempo, med meg hengende etter. Men småtten ga seg ikke. Baron og jeg sto fast i et buskas, og den lille krabaten freste om mulig enda mer intenst, med øynene fiksert på Baron som desperat forsøkte å late som om han var usynlig.

Der kom jammen en eier gående på stien, og jeg smilte over det noe absurde i situasjonen, der jeg sto presset opp mot en busk med en livredd blodhund.

«Det er jo ikke rart bikkja mi er redd for den sværingen der,» sa han, før han gikk videre uten å ta med seg bikkja, som stirret på oss med et sinnsykt blikk.

Treningsgruppa I

DinBesteVenn

«Din Beste Venn skal bidra til at flere hunder får det bedre i Norge. Dette skal vi gjøre ved å hjelpe hundeeiere med å gjøre hundene til gode samfunnsborgere ved bruk av positiv forsterkning som bærende treningfilosofi og ved å inspirere til variert aktivitet i hverdagen.» (Fra nettsidene til Din Beste Venn)

Cornelia hadde kjørt bilen opp foran porten. Hun hadde sittet klar for avreise en god stund allerede. Det var meningen at vi skulle ha litt ekstra med tid før avreisen i dag, tid til å trene på å få Baron inn i bilen uten at han hele tida satte seg på bakbeina. Tidligere hadde vi kun en liten el-bil, som han derimot elsket. El-bilen er riktignok registrert for tre personer, men vi måtte raskt innse at den ikke fylte kravene for forsvarlig transport, tross underholdningsaspektet. Nå har han fått en hel Jeep for seg selv, men han skyr den altså som pesten.

Jeg har ennå ikke fått somla meg til å ta lappen. Cornelia spøker iblant med at jeg kommer til å øvelseskjøre resten av livet. Jeg forlangte selvsagt å kjøre nå, hvilket betydde at vi ble ytterligere forsinka. Jeg måtte teipe fast L’en på bakruta og finne fram ekstraspeilet.

NemiEllinor

Navn: Nemi | Alder: 4 år | Rase: Labrador/buhund/rottweiler/border collie. Ellinor (10) har en imponerende kontakt med Nemi.

Ellinor sto på fortauet og venta sammen med faren sin, Kjartan, og blandingshunden Nemi. De hadde stått der i minst ti minutter. Da vi endelig nådde parkeringshuset på Fornebu, hadde treninga allerede begynt. Det betydde bråk. Hvis ikke Baron får hilst på de andre bikkjene i forkant, blir han enda tyngre å jobbe med i starten. Nå ble dette mitt problem, noe Cornelia sikkert syntes var helt i orden. Jeg måtte jobbe ekstra hardt og tålmodig med han for å få dempet stresset.

Ylva

Navn: Ylva | Alder: 7 år | Rase: Bull terrier

Hundeskolen Din Beste Venn holder en rekke forskjellige kurs. Denne treningsgruppa er et gratis ekstratilbud til de som har fullført t.o.m. kurset Videregående I. Totalt byr Din Beste Venn på fire forskjellige treningsgrupper som supplement til et ellers rikholdig kurstilbud. Fokuset i treningsgruppene ligger på egentrening, men det er alltid en instruktør til stede som setter oss i gang og gir veiledning underveis. Det går først og fremst i hverdagsferdigheter. Og hvis det er spesielle områder av treningen du ønsker å bruke mer tid på enn andre, kan du gjerne gjøre det. Hundetreninga fungerer som en sosial møteplass, og er en utmerket måte å vedlikeholde og videreutvikle kunster på.

Gabbi

Navn: Gabbi | Alder: 1,5 år | Rase: Schapendoes (nederlandsk gjeterhund)

Instruktøren i gruppa vår, Cecilie, har et oppmerksomt blikk. Bare ved å foreta en enkel rokering, demper hun stressnivået. Iblant kan utfordringene være nokså store, men belønningen smaker godt for både eier og hund når man lykkes. Man får øvd på møtesituasjoner som man kanskje ellers ville forsøkt å unngå. Man får tid til å stille spørsmål, og man får gode svar og nyttige tips.

Pelle

Navn: Pelle | Alder: 2,5 år | Rase: Springer/Border collie

Etter mye strev, roet endelig Baron seg. Vi fikk til og med gått slalom sidelengs uten særlig store problemer. Det hender man blir frustrert og tenker at man har verdens vanskeligste bikkje. Da er det viktig å være oppmerksom på at bikkja di tenker det samme om deg! Derfor er det godt å få sluppet litt lys inn i sin egen hundeeierhverdag og se at alle har ting de sliter med, uansett ferdighetsnivå. Da blir vi stolte av det vi får til, og vi får en påminnelse om hvor mye vi har lært, hvor store fremskritt bikkja vår faktisk har gjort.

BaronCornelia

Baron og Cornelia

http://www.dinbestevenn.no