Strandsoneekspedisjonen #6

På 6. etappe av strandsoneekspedisjonen skal vi ta fatt på vestsida av Bygdøy. Strandsonen på denne sida starter innerst i Bestumkilen. Herfra svinger den i en bue ved Hengeleppa før den strekker seg videre mot Huk via Bygdøy Sjøbad og Paradisbukta. Dette bildet er tatt fra Maxbo Vækerø, inn mot Bestumkilen.

Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle gripe denne etappen an, fordi jeg antok at det ville være vanskelig å passere på nedsida av Hengeleppa (fjellveggen midt i bildet). Jeg bestemte meg likevel for at vi skulle undersøke hvor langt vi kommer før det stopper opp.

Tilbake der vi slapp i forrige etappe: Frognerkilen bussholdeplass.

Turskilt ved Bygdøylokket.

Vil følger gangveien mot Bestumkilen.

Her kan man velge å gå inn på Hengsengveien for å komme til Bygdøy Sjøbad. Dette er den fungerende kyststien på denne strekningen. Før man kommer til Hengsengjordet, tar stien en avstikker fra Hengsengveien og fortsetter litt høyere opp i terrenget. Vi blir nødt til å slå inn på denne stien på et senere tidspunkt.

Hengsengveien.

Vi velger å gå videre langs gangveien i retning Bestumkilen, for å se hvor langt vi kommer. Og ved vinteropplagsplassene til Sjølyst marina, ser vi at det går en liten sti ned til venstre.

Det er en åpning mellom gjerdene her, så man har fritt leide som turgåer. Alternativet var å benytte seg av hovedinngangen til Sjølyst marina litt lengre bort.

For tida står båtene tett i tett på opplagsplassen, så vi må snike oss langs gjerdet.

Vi blir litt overrasket over å finne et turskilt til Paradisbukta her. Vi ser ikke akkurat noe tegn til opparbeidet tursti. Men tanken er jo hyggelig!

Etterpå leser jeg i akersposten.no at leder av bydelsutvalget i Bydel Frogner, Bjarne Ødegaard, er opptatt av at kyststien med forbindelse til Bygdøy (fra Bestumkilen, red.anm.) må komme i orden, da den aldri har blitt fullført gjennom opplagsområdet: «– Kyststien skal følge bryggene i vannkanten, frem til der den møter stien inn i Kongeskogen. At dette kommer i orden, er i tråd med kommunens interesser.» (Akersposten.no, 2011). Skiltingen er altså en liten foregripelse av begivenhetenes gang.

Vi later som om kyststien er etablert, og rusler videre gjennom en åpen port merket «OSLO ROKLUBB».

Her må jeg visst passe på at Falco ikke gjør fra seg. Man plukker da opp etter seg uansett, gjør man ikke?

Nytt turskilt. Skiltet er nå i tillegg merket med «Kyststi». Følger man veien videre oppover her, kommer man til Bygdøy sjøbad, står det. Og dette stemmer, denne delen av kyststien fra Bestumkilen er fullført, selv om den går i høydedraget over Hengeleppa.

Vi går likevel videre langs strandkanten, for å se hvor langt vi kommer.

Foreløpig går det fint an å gå her. Maxbo Vækerø ligger nå til høyre utenfor bildet.

Man kan til og med slå seg ned og nyte utsikten.

Vi er ennå ikke framme ved selve fjellveggen (Hengeleppa), men vi må foreløpig stoppe vår ferd i strandsonen her.

Det er kanskje ikke så lett å se av dette bildet, men det går en sti oppover i terrenget herfra.

Vi kommer nå inn på kyststien som var merket på det forrige skiltet, som går fra Bestumkilen til Bygdøy sjøbad. Dette er også stien man kommer inn på hvis man følger kyststi-skiltingen ved Hengsengveien.

Vi befinner oss nå i Hengsåsen.
(Klikk på bildene for større oppløsning)

Vi følger kyststien videre i retning sjøbadet.

Flere avstikkere leder ned mot sjøen.

En av avstikkerne fører oss ut til kanten av Hengeleppa.

Fjellveggen er sikra med et gjerde. Utsikt mot Lille Killingen.

Vi firer oss ned skråningen med tauene som er montert mellom trærne.

Hengeleppa. Nå ser vi hvorfor det ikke er så gunstig med en kyststi langs vannkanten her: Gjerdet er skiltet med «Rasfare. Adgang forbudt». I tillegg ser det ut til at fjellveggen går mer eller mindre rett ned i sjøen. Man måtte i så fall sikret fjellet og bygget en trasé rundt veggen.

Fine forhold videre, i retning Bygdøy sjøbad. Killingen til høyre i bildet.

«Etter at badet i 1884 fikk dampskipanløp, måtte både badet og restaurantvirksomheten stadig utvides. Her ble både musikkpaviljong og friluftsscene.» (Else Boye, Byminner, 1994)

Can you spot the poodle?

«En varm sommerkveld kunne man her nyte tonene fra Christiania Theaters utmerkede orkester, høre komponist Thorvald Lammers mektige bass runge i skogen eller høre den kjente karakterskuespilleren Harald Stormoen gjøre sine første opplesninger fra en scene. Men det var Einar Rose med sine sommerrevyer som i midten av 1930-årene innledet Sjøbadets storhetstid …» (Else Boye om scenen som lå opp til venstre utenfor bildet, fra Byminner, 1994. På denne scenen var blant annet Leif Juster også en gjenganger.)

«Oslo kommune fikk Bygdø Kongsgård med på å legge ut området som friareal […] Statsbygg har i 2007–2008 restaurert stranden i tilknytning til gamle Bygdøy sjøbad.»
(Klikk på bildet for større oppløsning)

Her kan man gå opp på turveien til Hukodden …

Eller man kan gå videre langs vannet.

Selv om terrenget langs sjøen har varierende framkommelighet, finner man fine avstikkere ned til vannkanten hele veien fram til Paradisbukta.

Her har vi gått opp på turveien.

Strandsonen ved Villa Gjøa.

De såkalte kongevillaene ble bygget fra 1876 for Kong Oscar. Den 26 år gamle arkitekten Hjalmar Welhaven (dikteren Welhavens sønn) var spesialist i trearkitektur og fikk i oppdrag å bygge husene i sveitserstil. Seks mindre villaer ble bygget. Villa Gjøa (tidligere Villa Sofia), som ligger under Bygdø Kongsgård, er den eneste av de gamle kongevillaene som ikke ble revet. Festeavtalen for de øvrige villaene ble oppsagt etter påtrykk fra Oslo kommune for å sikre publikum adgang til friområdene. På strekningen fra Paradisbukta til Hukodden kan man fortsatt se rester av grunnmurene til villaene som ble revet. Rivningene ble foretatt utover 60- og 70-tallet (kongehuset.no).

Vi går ned mot villaen.

Tomta er inngjerdet med god avstand til sjøen.

Her er det til og med opparbeidet en slags passasje for turgåere.

Rundt neste sving ligger Paradisbukta.

Paradisbukta.

Dette området er en del av kyststien.

Etter å ha gått uhindret i offentlig terreng en lang stund, nærmer vi oss privat eiendom igjen.

«Dette gjerdet er ulovlig». La meg gjøre det klart med en gang: Det er ikke jeg som har skrevet dette! Det er likevel et tydelig signal om at utilgjengelige områder i strandsonen skaper frustrasjon.
Jeg er litt usikker på om det siktes til steinmuren eller stakittgjerdet på toppen, men de hindrer begge normal fri ferdsel videre.

Vi går ut på tuppen av steinmuren og vurderer muligheten for snike oss videre, noe som faktisk er mulig akkurat her. Men foran den hvite bygningen ser vi et gjerde som går et lite stykke ut i vannet. Det er på tide med et rødt kryss igjen.

Vi blir tvunget til å forlate strandsonen, gå via gangveien innenfor og ned til naturiststranda på Huk.

Gjerdet sperrer ferdselen inn på privat tomt.

Jeg teller tre tomter mellom dette gjerdet og steingjerdet vi forlot på andre siden.

Her går det faktisk an å gå langs vannkanten nedenfor gjerdet. Tregjerdet får derfor først og fremst en funksjon som et forheng mellom den private eiendommen og naturiststranda.

Ser vi nærmere på skillet mellom tomtene innafor, ser vi at passasjen er stengt ved murkanten med gjerdet på toppen. Rødt kryss her.

Vi går videre langs naturiststranda, som må være Bygdøys fineste strand.

Jeg visste ikke at det bare var bevegelseshemmede naturister som var glade i å bade. En lignende rampe savnes på den «vanlige» stranda på andre sida av bukta.

På vei inn Maurtubukta.

Her har kommunen sannsynligvis inngått en avtale med grunneieren om at strandsonen skal være åpen for fri ferdsel. Et eksempel til etterfølgelse.

Ut av bukta igjen, i retning Hukodden Strandrestaurant.

Utenfor inngangen til restauranten.

I bakgrunnen ser vi målet i sikte: Fergeleiet innafor Hukskjærene, der vi startet hele ekspedisjonen!

(Klikk på bildet for større oppløsning)

Vi nærmer oss.

Ekspedisjonsassistent, buffer og følgesvenn Falco markerer målgang for Strandsoneekspedisjonen!

Der står det jommen en ankerdram og venter på meg.

Og her fortøyer vi ekspedisjonen.

6. etappe: Fra Frognerkilen til Hukodden/MÅL.
Forbudskiltet markerer det utilgjengelige området ved naturiststranda.
Dette viste seg å bli den siste etappen, derfor har den også fått navnet «ankerdrametappen». Vi har nå tilbakelagt hele vestsida av Bygdøy som tilsvarer ca. 4,5 km strandsone. Tilsammen har vi tilbakelagt 1 mil strandsone. Strandsoneekspedisjonen er herved fullført! Takk for naturopplevelsen, og takk til Falco for godt selskap på veien!

Kartutsnitt med markeringer: Hovedsakelig kun to stengsler på hele denne etappen.

Det er likevel ikke helt riktig at ekspedisjonen er avslutta. Nå gjenstår det, slik jeg jeg planla det fra starten av, å sende inn oversikten over stengsler og hindringer vi har funnet på vår vei, til kommunen for vurdering. Dernest gjenstår det å få svar fra kommunen. Denne prosessen vil jeg også skrive om på bloggen. Fortsettelse følger.

Advertisements

Én kommentar

  1. Jeg sier «Flott gjennomført!» til den peripatetiske delen av prosjektet, og følger spent med videre. Kan tenke meg det vil bli en større prøvelse å ta byråkratiet fatt?

    Synes dette egentlig burde bli et eksempel til etterfølgelse for andre (hunde)folk som bor nær kysten i det ganske land. Går tur gjør man jo likevel, og nå til dags har de fleste med seg kameratelefon, så…

    Hvordan var det med søppel, forresten? Så ikke så mye på bildene, men det var jo ikke temaet ditt, så dere gikk kanskje forbi mer? (Jeg og chesapeaken går periodisk og plukker søppel rundt forbi – riktignok aldri på Bygdøy (ennå) – derav spørsmålet.)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: