Båndtvang (selv i byen)

Forleden dag ruslet vi hjem fra byen i tussmørket med to hunder i bånd. På jordet ved Oscarshall så vi plutselig konturene av et gressende rådyr. Når jeg var liten var rådyrene noe vi så ofte. De spiste farmors pærer og var en naturlig del av faunaen på halvøya. De senere år har det blitt færre og færre å se. Farmors pæretre, som er blitt min søsters, får stå i fred (det har noen ganske vonde pærer forøvrig, så de deles gjerne med områdets rådyr). Jeg ble derfor ekstra glad for å se dem gressende i skumringa. Vi fikk lov å se på dyret på avstand, og hundene var trygt forvart i bånd. Jeg er ikke tvil om at vår usedvanlig vennligsinnede puddel, som sjelden går lengre fra meg enn 10 meter når vi er på tur, vil kunne finne på å sette etter et rådyr i bevegelse. Nå satt han og stirret i samme retning som oss og lot det i grunnen være med det.

På tur en morgen møter jeg en dame med to settere. Hun er flink til å holde hundene sine i bånd i motsetning til mange andre settereiere jeg møter. Likevel sa hun litt irritert i forbifarten: Hva i all verden kan de gjøre galt hvis vi slipper dem her?

Nei, det er jo egg blant annet, som de ikke skal ta, sa jeg.

Ja, hvor er de?

Nei det er jo det vi ikke vet.

– Hysteria!, sa hun og gikk videre.

I dag gikk jeg samme vei, og Falco og jeg fant et halvspist måkeegg på strekningen. Det er slettes ikke sikkert at det er en hund som har tatt det, men det beviser at fuglene hekker selv i parkområder, og det finnes mange nok trusler, om ikke vi i tillegg skal slippe løs våre dyr i den mest sårbare perioden.

Noen vil sikkert si at det er nok måker i verden, og kanskje har de rett. Problemet er at selv ikke en puddel kan se forskjell på egg fra måke og sjelden vadefugl.

Reklamer

2 kommentar

  1. Kjempefint at du som hundeier tar ansvar og faktisk påpeker til andre hundeeiere hva som kan skje hvis man slipper løs hunden sin i områder med dyre- og fugleliv.

    Men hva med oss mennesker? Jeg jogger langs Akerselva annehver dag og jeg er ikke den som ikke liker hunder, men jeg må innrømme at når jeg kommer løpende mot hunder som løper fritt, så blir jeg med en gang veldig usikker. Usikker om hunden lar meg passere, ja som puddelen din lar rådyret være, eller om hunden blir ivrig og har lyst å springe om kapp med meg eller hoppe på meg og hilse på.

    I dag kom det et gjeng på 4 nydelige Jack Russel terrier, 3 av dem i bånd og 1 ikke. Den uten bånd sprang rett på meg, nesten sånn at jeg hoppet ut i elva. Eieren, en stor mann bare smilte, mens jeg skreik som en annen gærning «Båndtvang!» – Jeg aner ikke hva vedkommende sa tilbake, da jeg hadde musikk på øret…

    «Alle» vet jo at båndtvangen gjelder fra og med 1.april til og med 20.august.

    • Takk for bra kommentar. Det er et viktig spørsmål du stiller.

      Båndtvang og hundehold er behandlet i Lov om hundehold

      Når det gjelder båndtvangen er jeg ganske klar på at akkurat den gjelder husdyr og vilt og deres reir eller avkom. Det er kun derfor vi har båndtvang.

      Grunnen til at jeg sier dette er at den problematikken du nevner også er regulert i hundelovens kapittel 2 §4. Hundeeier skal holde hunden sin i bånd i situasjoner hvor eier ikke har kontroll på hunden, som den du nevner. Så du har helt rett i at du skal slippe å oppleve slikt, men det er ikke på grunn av båndtvangen.

      For meg er det viktig å skille mellom disse delene av loven, fordi jeg mener at hunder som kan gå løs, skal få lov til å gå løs i perioden utenom båndtvangen. Det er viktig for både dyr og mennesker. Men da må vi eiere jobbe med å ha kontroll på hundene våre. Når det gjelder joggere og syklister er det en problematikk som kan være lett å jobbe med fordi forekomsten av disse er relativt hyppig i motsetning til rådyrkalver som de fleste av oss møter nokså sjeldent. Man må også huske på at langt de fleste hunder ikke hopper på eller går i veien for joggere, og det er nok av den grunn at det er nokså lett å jobbe med hvis man er bevisst dette som hundeeier. I utgangspunktet skal du altså slippe å bli bekymret på joggetur når du ser en hund, uansett om den er i bånd eller løs.

      Jeg har stor forståelse for at dette kan oppleves truende og slike situasjoner skal selvsagt unngås så langt det er mulig. Likevel vil jeg komme med et lite hjertesukk fra hundeeiernes side, og det er at all inntrening (det gjelder for øvrig for alle individer uansett art) skjer etter prinsippet øvelse gjør mester og som i alle situasjoner i livet innebærer dette enn viss uforutsigbarhet (med det mener jeg en risiko for ikke å lykkes) og særlig i innlæringsperioden. Så det hadde vært kult om man i slike situasjoner kunne se an hundeeieren før man ble for sint; er det en hundeeier som ser ut til å jobbe med saken men var uheldig, eller er det en som går og ser en annen vei og snakker i mobil? Sjansen er nemlig at den som jobber med det vil få en hund som slutter med slikt fordi de faktisk trener på det, mens den mobiltelefonsnakkende nok ikke vil oppleve at hunden slutter med det og dermed vil fortsette å være til irritasjon for andre.

      Så kult at du leste bloggen vår.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: