I Korea spiser de hund.

«Hmm… I had this with a nice piece of dog», sier sidemannen ved vår første middag i Sør-Korea. Han refererer til den koreanske kirsebærdrikken, men han er uten tvil ute etter å teste middagsgjestenes reaksjon på at han har spist hund. Koreanske Don, som riktig nok har bodd i USA store deler av sitt liv, ser sjokkert på ham og uttaler at han aldri, ALDRI ville spist hund. Erica stemmer i og forteller at i hennes familie har de lovet hverandre aldri å spise noen art hvor de har bekjente. Det utelater hund, hest og katt, og hennes største frykt er nå at ektemannen gjør alvor av å anskaffe høner. For hva skal hun da gjøre?

En helt vanlig lunsj, uten hund, i Sør-Korea.

Det koreanske kjøkken er fantastisk, og jeg mener at det å smake er en del av reisen. Derfor påtar jeg meg rollen som nysgjerrig, enda min umiddelbare reaksjon er: man spiser da ikke vennene sine! «Hvordan smaker det?» spør jeg. «Som kanin» er svaret. Han kunne like gjerne svart kylling. Don sier at å spise hundekjøtt er ulovlig og mener det er vanskelig å få tak i, men man «kan få det på noen restauranter i bakgater i Seoul».

Salg av hundekjøtt ble forbud i Sør-Korea i 1984. Foranledningen til dette var at Seoul skulle arrangere OL i 1988, og vestens forhold til hund kunne gjøre dette komplisert. OL er et dyrt utstillingsvindu mot verden, en måte å vise seg fram fra sin beste side. Jeg vil anta at frykten for at bilder av halvspiste hunder skulle bli hovedfokus for verdenspressen, må ha vært enorm.

Hundekjøtt i Hanoi , Vietnam (Foto: Wikicommons)

 

Etter hva jeg forstår, er hundekjøtt svært populært i Sør-Korea fortsatt, selv om gruppen som ikke rører det vokser. Det er og har vært en stor del av det tradisjonelle koreanske kjøkken. Hundesuppen, Bosintang, skal hjelpe for virilitet og balanserer temperaturen i kroppen gjennom den varme koreanske sommeren. Som restauranteier i Seoul risikerer man å miste lisensen ved salg av hund, men dette er en lov som etter hva jeg forstår sjelden settes ut i livet.

by Rhett Sutphin (http://flickr.com/photos/rsutphin/222166293/) [CC-BY-2.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/2.0)], via Wikimedia Commons from Wikimedia Commons

Gaegogi (hundekjøtt), stuing (Foto: Wikicommons)

Jenny, vår guide til DMZ (den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea), sier hun aldri har spist hund og at hun aldri vil gjøre det. Det er eldre mennesker som spiser hund i Korea, mener hun. Samtidig sier hun at hvis man først har spist det, vil man gjerne spise det igjen. Så godt er det. Men synet på hund er i ferd med å forandre seg, i Sør-Korea og også i andre deler av Asia hvor hund har vært en stor del av kostholdet. Etter hvert har flere og flere hund for selskapets skyld, og dette endrer folks syn på denne som ingrediens. Forklaringen på hvorfor koreanere begynte å spise hundekjøtt er enkel, forteller Jenny. Mangel på storfe som arbeidskraft gjorde at okser og kuer ble spart, og hund ble spist. En enkel og fornuftig forklaring.

Så, hva er det som gjør det så fælt å spise hund, og er det helt sikkert at jeg ikke ville spist det? Hvorfor er hunden objektivt sett verre å spise en f.eks. ku, gris, sau og kylling. Jeg mener den i utgangspunktet ikke er det, og svaret ligger for meg i dyrevelferden. Problemet med oppdrett og avlivning av hund er at den tradisjonelt er brutal. Den gule hunden som spises i Korea, lever i omtrent et år. Livet sitt tilbringer den i altfor små bur, med de skader den eventuelt får av det. Gammel overtro gjør at avlivningen skal ta så lang tid og være så brutal som mulig. Å tilføre hunden mye smerte og skrekk, øker adrenalinet i kroppen – jo mer, jo bedre for kjøttets smak og for effekten på viriliteten. Dette bekreftes av Jenny som sier at de slår hundene langsomt i hjel med stokk. For meg er det altså ikke selve hundekjøttet som er problemet, selv om Falco uansett kan sove trygt om natta. For meg er det behandlingen av dyret som gjør at jeg kommer til å takke nei til suppe av hund også neste gang anledningen byr seg.

World Society for the Protection of Animals om handel med hundekjøtt.

Om hundekjøtt som mat spesielt i Korea

Om hundekjøtt som mat i Asia

Falco er trygg uansett.

Advertisements

5 kommentar

  1. Helt enig med deg. Kopierer det jeg skrev på FB:

    Nei, jeg har aldri skjønt at det skal være så ille. Men jeg har ikke «normale» reaksjoner på noen av de vanligvis avsky-vekkende moralske dilemmaene Jonathan Haight f.eks. har studert, jeg da.

    Helt konkret så kan jeg ganske fint se for meg at man kunne avle frem noen bedagelige, dumme, rasktvoksende hunder (laboratoriebeagler er et godt utgangspunkt mht gemytt) som ville leve helt OK i (passe/små) flokker i (store nok) innhegninger fra fødsel til slakting litt før kjønnsmodning. Det er jo vanskelig å vite, men jeg tror jeg kunne spist disse med vel så god samvittighet som jeg gjør griser som jeg mistenker har hatt det ganske ille.

    Har egentlig aldri skjønt det etiske problemet ved å spise mennesker, per se, heller, jeg da. (Å *drepe* mennesker for å spise dem er et annet spørsmål.) Sikkert noe veldig galt med meg. 😉

  2. Jeg syns selvsagt at velferden er det aller viktigste, men spiser du kylling? De har det minst like ille som hundeholdet du beskriver i Korea, bortsett fra at lidelsene deres tar slutt etter kortere tid. De er imidlertid avlet slik at bena ikke kan bære de overdimensjonerte kroppene, som gjør at bena knekker under dem og påfører dem store lidelser. Det er masse mer jeg kunne utbrodert, men det finnes et vell av informasjon om dette på nettet. Og dette er norske kyllinger, ikke dyr i et fremmed land med lavere levestandard. Det er ikke en menneskerettighet å få kylling til 29,90, akkurat som det er galt å mishandle hunder.

    • Hei.
      Takk for kommentaren. Den er viktig, og dette er jeg selvsagt klar over. Men akkurat denne bloggen handler om hund og det etiske ved å spise dette kontra f.eks kylling, lam, okse. Jeg håper du, som jeg, ikke kjøper industriell kylling til middag. Det har jeg nemlig sluttet med for noen år siden.

      Velferd er viktig for alle arter. Og som du sier, kjøttvarer til 29,90 (uansett art) er ingen menneskerett.

      Cornelia

  3. Det varierer fra det man anser som venn eller føde. Så enkelt er det. Men har møtt folk som elsker sin hund/hest/katt men som også har sagt at kjøtt fra samme art er godt/greit.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: