Aldersregle

(av Harald Sommerin Simonnæs)

 

 

Jeg er ett år gammel, jeg ligger i en barnevogn

triller nedoverbakke uten bremser over gatekrysset

holder meg fast i himmelen

 

Jeg er to år gammel, jeg ligger på ryggen

på bunnen av et basseng og stirrer opp mot lyset

beveger munnen, ler eller roper om hjelp

 

Jeg er tre år gammel og undersøker en kloss

slår fast at den er magisk og tryller meg bort

Fra nå av er jeg usynlig

 

Jeg er fire år gammel, jeg sitter på en stubbe og gråter

Bikkja legger hodet på skakke

setter seg ved siden av meg

 

Jeg er fem år gammel, jeg er engstelig for sykkelen min

jeg har hørt om en mann som spiser metall

han har spist et helt fly, det var verdensrekord

 

Jeg er seks år gammel, jeg graver ned en mynt

i hagen og graver den opp igjen dagen etter

for å se om den har blitt gammel

 

Jeg er syv år gammel, jeg står på en scene

Jeg har sluttet å puste, treverket gløder og slukner

Sorte hull flyter over i en fløyte

 

Jeg er åtte år gammel, jeg står foran speilet med hendene i livet

pikene flokker seg rundt meg og neier

jeg rødmer med lepper breddfulle av kyss

 

Jeg er ni år gammel, jeg er alene hjemme

Jeg tar på meg kjole og tenner en sigar

setter meg i sofaen og leser Donald

 

Jeg er ti år gammel, jeg har lært meg å besvime på kommando

Pappa sitter på kontoret, mamma vasker opp

Når jeg våkner, er det fortsatt lyst ute

 

Jeg er elleve år gammel, du kysser meg

Når jeg åpner øynene igjen, er du borte

Jeg leter fortsatt etter deg

 

Jeg er tolv år gammel, jeg kommer ut av den mørke skogen

Øynene er sorte, skrittene langsomme

Det lukter gjemmesteder av hendene mine

 

Jeg er tretten år gammel, vi står i skolegården

Du legger hendene over øynene mine

og spør meg hvem jeg er

 

Jeg er fjorten år gammel, jeg drikker meg full

brenner inn i rillene rundt sola

spinner under lysstiften

 

Jeg er femten år gammel, mørket faller på

byen går i ett med stjernehimmelen

Jeg mister balansen i en skyskraper

 

Jeg er seksten år gammel

jeg er en sann historie, full av løgner

Jeg kan høre meg selv snakke, jeg snakker i gåter

 

 

Advertisements

Én kommentar

  1. Hei i det fine diktet!

    Det var Verdas Poesidag denne veka.. Kanskje du har lyst til å feire denne med å stemme fram diktet! Det koster deg ei tekstmelding – og du kan vinne bøker, konsertbilletter og hotellweekend. Sjå: http://www.litteraturnett.no

    Ein enkel SMS til 1980: SORLAND 1
    (og send gjerne vidare til andre diktvener i adresseboka di)
    øystein

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: