Hester med briller og kvinner i uniform

Sorte hunder er veldig sorte!

I dag tok Falco og jeg turen til Folkemuseet etter å ha hengt ute på Huk en stund. Jeg var på jakt etter å la Falco få treffe andre dyr enn bikkjer. Men på denne tida var de fleste av dem lukket inne i fjøset: grisene og sauene, hanene og hønene, og kaninene. Likevel fikk Falco tross alt stifte bekjentskap med en hest, om enn på trygg avstand.

Han oppdaget den først da den stampet litt i løvet. Da lød det et knurr og et lite bjeff fra Falco. Deretter ble han sittende å studere den en stund, dette merkelige hestedyret, som ikke ville leke, før vi gikk videre gjennom «Gamlebyen».

Da vi kom hjem, kunne jeg krysse av for i hvertfall én ny opplevelse i sosialiseringsplanen i boka Valpeskolen av Viviane Theby. I tillegg satt jeg enda et kryss for busstur og diverse møter med menn og kvinner og hunder. Vi mangler fortsatt noen kryss på denne lista, som f.eks. «kjøre med tog», «besøk i dyrehage» og «mennesker i rullestol». Jeg ser for meg at jeg en av disse dagene får øye på en person som sitter i rullestol, og at jeg løper etter vedkommende og forsøker å stanse ham. Jeg ser også for meg at jeg i tida framover kommer til å ha et ekstra godt øye til «mennesker i uniform» (kanskje særlig kvinnelige sådanne), «mennesker i med briller» og «mennesker med hatt». Drømmen måtte være å møte et menneske i rullestol med både hatt og briller, med en høne på fanget, på toget …

Advertisements

2 kommentar

  1. Hehe. Velkommen til sort-hund-fotograferingsverdenen. ;o)

    Og jeg drev også og krysset av på lister da jeg sosialiserte Ridder i sommer. Kolonner på et whiteboard på veggen – talte positive vs. negative opplevelser i de viktigste kategoriene; nøytrale «se noe på avstand, uten særlig endring i kroppsspråk» opplevelser teller nemlig IKKE! Poenget med sosialisering er å oppnå et tilstrekkelig antall positive følelsesmessige assosiasjoner, ikke bare å «eksponere» valpene for mest mulig. Det kan være en vanskelig balanse.

    Var jeg dere ville jeg nok lagt spesiell vekt på å skaffe til veie greie barn i diverse aldre (men særlig de yngste som er skumlest) og assosiere dem med alt mulig godt (og RO, helst – dvs. litt sliten hund og god tid). Det er tross alt sjeldnere at noenlunde mentalt friske hunder har veldig problemer med folk m/hatt, osv. Derimot barn = aliens inntil det motsatte er bevist.

    En variant er å bevæpne seg med fem- eller tikroninger og stille seg opp utenfor en barneskole. Gi barna konkrete instrukser om hva de skal gjøre/ikke gjøre.

    Når det gjelder andre hunder har jeg vært mye mer restriktiv med hvem Ridder har fått hilse på/leke med enn med tidligere hunder (få valper, flere kjedelige/småsure godt voksne hunder), dessuten grepet inn og styrt interaksjonene mer, og synes jeg ser gode resultater av det.

    Noen ubedte råd fra en som nettopp har vært gjennom samme prosessen… :o)

    • Ja, disse skillelinjene er det viktig å være oppmerksom på. Når det gjelder hesten, så syntes jeg i denne omgang at det var tilstrekkelig at vi brukte god tid rundt innhegningen, at han oppdaget hesten, at han kom med en tydelig reaksjon, at han fulgte med på den og at han til slutt ikke var interessert i den lenger. Vi fikk en hel prosess, selv om den var mindre intens. Opplevelsen var tilfredsstillende i forhold til hvilke forventninger jeg hadde til situasjonen. Vi fikk noe å bygge videre på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: