Menneskets beste venner?

Norsk Folkemuseum har bestemt at de skal legge ned Bygdøy Kongsgårds Rideskole. De er alene om avgjørelsen, som Oslo Kommune og Bydelsutvalget er i mot.

Jeg opplever ofte at verken barn eller voksne vet hvordan de skal forholde seg til dyr, og i stedet for å oppdra menneskene til å ha en naturlig omgang med dyr i hverdagen sin, fjerner vi dyrene mer og mer fra den norske hverdagen. Det trues med helårs båndtvang og inngjerdete lufteområder hvor hunder ikke plager menneskene, men det snakkes forbausende lite om den hjelp og glede dyr representerer for mange i hverdagen. Ikke bare som god venn, men som hjelpere. Dyr og dyrehold gjøres til noe unormalt som ikke passer inn i hverdagen. Dyr er uforutsigbare, og det liker vi ikke.

Baron, bikkja vår, er en svær jævel. Så stor at han må presenteres med kløkt ovenfor nye mennesker. Det man anser som lite skummelt hos en Jack Russell, virker voldsomt og skremmende hos en fyr som Baron. Urettferdig kanskje, men slik er det.

Derfor er vi tilbakeholdne når det gjelder Baron og f.eks. barn. Vi vet lite om hvor vant han er til barn, og vi ser at de fleste barn vi møter er forbausende lite vant til hunder eller dyr generelt. Enten er de livredde, eller så har de ikke lært at man aldri skal stikke hånden sin bort til en bikkje i bånd. Dette gjelder også deres foreldre, som ofte, gjennom sin usikkerhet til dyr, overfører dette til barna. Derfor har Baron kun få bekjentskap i barnestørrelse. Men det finnes to, og da i særskilt én liten modig maur, som ikke bryr seg om Barons størrelse annet enn som noe helt naturlig hun må forholde seg til.

Rundt Ellinor oppfører Baron seg som en prins. Den minste håndbevegelse fra henne får Baron til å legge seg, og sitte og bli. Ellinor har lært at med godbit og respekt kommer du langt. Hun vet at når Baron blir for nærgående, noe han ofte blir når noe bare må luktes på midt i fjeset til Ellinor, snur hun ryggen til, og han trekker seg tilbake med en gang.

Ellinors naturlige omgang med dyr kommer delvis fra erfaringen med egen hund, men den kommer også fra omgang med hestene på rideskolen hun går på. En gang i uken rusler Ellinor og en venninne til stallen, hvor de rir dressur. Her lærer de å håndtere de store dyrene. De lærer ansvar og respekt for dem, og de kommer lykkelig hjem etter å ha ramlet av hestene uten å få varige mén. De vet at hester kan klype, og de vet at det å omgå dyr innebærer en viss uforutsigbarhet. Noe av det viktigste de lærer er ansvarsfølelsen og respekten for dyr. Dette er nyttig, ikke bare ovenfor dyra, men det er kunnskap de overfører i sin omgang med mennesker.

Vi trenger å lære om uforutsigbarheten. Vi trenger å lære å respektere andre individer, det være seg dyr eller mennesker. Blant annet derfor er det en tragedie at Norsk Folkemuseum velger å legge ned Bygdøy Kongsgård Rideskole i stedet for å innlemme den i den besøksgården de ønsker å opprette. Ikke bare tar de fritidstilbudet fra ungdom i nærmiljøet, men de oppretter et halvgodt tilbud i form av en besøksgård; et sted der man kan komme og peke på dyr, men ikke ha en naturlig og sunn omgang med dem. På denne måten er de med på å fremmedgjøre dyrehold ved å gjøre det om til noe musealt framfor en naturlig del av barns hverdag.

Jeg håper de tar til fornuft, jeg håper vi klarer å redde Bygdøy Kongsgård Rideskole!

Foto: Kjartan Tyvand

Meld dere inn i støttegruppen på Facebook her http://bit.ly/by6zO5

Signer nettoppropet her http://underskrift.no/vis.asp?Kampanje=2459

Spre gjerne informasjonen!

Advertisements

Én kommentar

  1. Ja, det er urovekkende å se hvor mange som er redde for hunder. Når man spør om det er en grunn eller en spess årsak til dette får man som oftest til svar at hunder er farlige – basta.
    Det som som oftest gjør hunder farlige (og det meste annet) er uvitenheten og manglende kunnskap/kjennskap til det man oppfatter som farlig. Det skapes et inntrykk av at noe er farlig uten å være det, man hemmer gleden heller enn å fremme den. Til slutt vet man ikke hva som virkelig er farlig og som man må beskytte seg mot. Man forbyr uten å tenke konsekvens, uten å se rekkevidden av handlingen.

    Jeg vokste heldigvis opp på 70tallet og fikk lov til å klatre i trærne uten hjelm, bade i sjøen uten flytevest, gå på skøyter uten tannbeskyttelse og leke med egen og andres hunder uten formaninger, kun normal respekt. Den gleden og erfaringen håper jeg alle kan ha. Fint Cornelia, at du sier fra når dumme mennesker tar dumme beslutninger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: