THE UNTRAINABLE DOG

Når du slår opp på Blodhund i hundebøker eller på nettet, vil du ofte finne stikkord og setninger som «the untrainable dog», «rasen passer best for eksperter», «sta»,  og «umulig på tur». I en av disse bøkene står det til og med et feit, rødt kryss over symbolet for dressur. Dette har nok gjort oss langt mindre kresne enn andre hundeiere, men også langt mer takknemlig og begeistret over kun små forbedringer eller innlærte triks. Vi lærte tidlig at godbiter var viktig. I starten måtte vi bevæpne oss med saftige, luktsterke godbiter for å få oppmerksomheten hans. Selv om han lukter tre ganger bedre enn andre hunder, som det sies, så skjer det ofte så mye annet spennende rundt ham på kurs og treningsgrupper. Da trenger vi det lille ekstra, som kan trenge gjennom «stresset».

Etterhvert som stresset avtar, har vi derimot opplevd at selv den tørreste bit med Frolic kan lokke en Blodhund gjennom noen få Agility-hindre. Imponerende nok også gjennom selve «tunellen». Uansett blir vi nok aldri særlig gode på tid. Det virker som om noen har lært Baron å tygge godbitene minst 30 ganger før han svelger, og han beveger seg ikke før han har tygget  ferdig. I tillegg skjer det ofte at han mister en godbit inne i kjeften, og den kan helt overraskende dukke opp midt under et triks. Da stopper tiden opp, og godbiten fortæres iherdig.

Et sted leste jeg også at du bør ha en svigermor med en god dose humor, ettersom hun ofte vil oppleve å få servert ferdigpizza i stedet for den lammesteken hun opprinnelig var lovet. Dette stemmer, og den eneste veien rundt dette er høy plassering av mat, hvis det overhodet skal stå noe framme. Han er rager såpass høyt i terrenget at han kan støvsuge bordflatene uten særlig anstrengelse. Utestenging fra kjøkken under matlaging kan derfor være nødvendig, og man må aldri, aldri forlate et ferdig dekket bord. Baron kan ligge helt, helt stille og tilsynelatende sove tungt, men hvis jeg tror jeg er trygg og lister meg unna matområdet, kan han stjele steken i løpet av et nanosekund. Han «sover» med ett øye åpent når det lages mat i huset. Og det er vanskelig for oss å få øye på det åpne øyet, med så mange hudfolder hengende foran.

Når det gjelder svigermødre, skal det sies at Baron deler hage med et tålmodig eksemplar av sorten, og hver morgen når han slippes ut, iler han rundt hjørnet for å sjekke om nabodøren er åpen og om det er godbiter å få.

En morgen mottok vi dette bildebeviset via mobil på at Baron var på kaffebesøk. Hva han gjør i sofaen er uklart.