Desorienteringsløp 1

Jeg var ute og gikk tur med bikkja mi i skogen, og ante fred og ingen fare, da denne lappen plutselig dukket opp foran meg:

1

Spørsmålet var i og for seg greit nok, og jeg var temmelig sikker på at jeg visste det riktige svaret. Men nå dukket det opp en rekke nye spørsmål i hodet mitt: Hvor skal jeg levere svaret? Hvem var det som lurte på dette? Og, trodde virkelig vedkommende at Galdhøpiggen kunne være 93 506 meter over havet? Og, hvis vedkommende visste svaret, hvorfor forsøkte han/hun å lure meg ved å gi tre alternativer?

En marerittaktig følelse snek seg fram. Jeg kom på at jeg en gang på ungdomsskolen brøt et orienteringsløp, uten at noen oppdaget det (tror jeg), og heller gikk for å bade i et tjern i nærheten. Hadde jeg nå blitt innhentet av fortiden? Måtte jeg nå løse disse oppgavene og gjennomføre løpet før jeg kunne gå videre i livet? I så fall var forvirringen total. For, hvor var de fem første postene – hadde jeg oversett dem? Eller hadde jeg løst dem for over 20 år siden? Og var dette den siste posten? Selvfølgelig hadde jeg heller ikke tatt vare på svarene fra den gang, noe jeg ergret meg over nå. Jeg kunne ikke annet enn å notere svaret og gå videre, i håp om i hvert fall å finne de resterende postene. Uten kart og kompass (som jeg selvfølgelig burde ha tatt med meg!) måtte jeg bare sjanse på at jeg beveget meg i riktig retning. Det førte meg fra Post 6 til Post 4:

2

«Ta med et lønneblad tilbake!!!» Med hele tre utropstegn! Tilbake hvor? Tilbake til fortiden? Må jeg 20 år tilbake i tid og levere dette lønnebladet til den gamle gymlæreren min? Men det er jo umulig, tenkte jeg. Likevel tok jeg med meg lønnebladet og gikk videre. Ut av skogen, inn i sirkler.

Vel hjemme tok jeg fram lønnebladet. Det hadde skrumpet inn! Nå ville ingen tro at jeg hadde vært på Post 4. Jeg satt nå igjen med kun post 6 av … Hvor mange? Det visste jeg heller ikke. Jeg ble mer og mer frustrert. Jeg kledde av meg og la det innskrumpede lønnebladet på tissen. Så kom jeg på at det var et fikenblad, ikke et lønneblad, man skulle tildekke seg med. Jeg moste lønnebladet i hånden og gikk og la meg, desorientert. Som et stort spørsmålstegn sovnet jeg og drømte om at noen skulle finne meg.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: