Oppmerksomhet

Jeg går tur med bikkja mi ned mot Huk. Bak meg hører jeg plutselig en kvinnestemme som utbryter: – Gud, så skjønn!
Jeg er ikke innbilsk, men det var da måte på til entusiasme.
Jeg sakker tempoet. Snart er damen oppe på siden av meg. Jeg smiler til henne. Hun smiler også. Men ikke til meg. Hun smiler til bikkja mi.
– Så nydelig! Får jeg klappe den?
Jeg har lyst til å si nei, men tar meg sammen og nikker høflig.
Hun klapper og koser med han.
Når det hele er over og damen har gått, kommer bikkja mi bort til meg, tigger om en godbit.
– Nei, sier jeg, – det får du ikke.

Advertisements
»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: