GPS

I dag møtte vi to hunder med radiosendere. To Retrievere. Den eldste av de to hannhundene stoppet opp på stien da den fikk øye på Baron. Den andre fartet rundt i krattskogen. Baron stampet litt med potene mot bakken for å signalisere lekelyst, uten hell. Det var en elleve år gammel Retriever han hadde støtt på, som benyttet sjansen til å ta en hvilepause. Den yngste av de to, var kun ett år gammel og veldig leken. Men den var derimot mest opptatt av å leke med alt annet enn Baron. Den gikk løs på kvister og røtter. Baron følte seg tydeligvis oversett, og begynte å knurre, lavt. Det var da jeg oppdaget radiosenderne som var festet til halsbåndet på Retrieverne. Med ett framsto de til forveksling lik to firbeinte spesialagenter. Eieren nikket smilende og rakte fram en GPS. Se her, sa hun, og zoomet inn og ut av terrenget. Kanskje mest til bruk i utkantstrøk, men likevel en praktisk innredning som kan gjøre hundelufting enda litt mer morsomt og spennende. Jeg tenkte med en gang på episoden hos min venn i de dype, svenske skoger, hvor jeg trodde jeg hadde mistet Baron. Da skulle jeg ha gitt mye for en GPS.

Geigerteller kan også brukes til å holde oversikt over livlige krabater, som i denne Donald-historien.

Lignende metoder: I denne Carl Barks-historien, har Donald festet en uraniumknapp på toppen av luene til guttene, og holder oversikt over dem med geigerteller.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: