Nest siste kurskveld

Innkalling med kryssende hunder

Innkalling med kryssende hunder. På nest siste kurskveld, med Falco, på videregående 2 i regi av Din Beste Venn. Espen i et nærmest gudommelig lys (!). Cecilie i bakgrunnen. Vi har lært mye, men aller mest: Nå kan Falco bjeffe på kommando!

Hundelek

S0266109

S0225944

Do Dogs Think?

Foto: Marc Riboud, 1962

Foto: Marc Riboud, 1962

Filosofen, vitenskapsmannen og forfatteren Bertrand Russell (1872–1970) var også opptatt av hunder:

I do not know whether dogs can think, or what thinking is, or whether human beings can think. But whether human beings can think or not, I know that those who love dogs think that dogs can think. This, I am afraid, is the sum total of my contribution to human knowledge on this important subject.

(Bertrand Russell from «Do Dogs Think?» (15 June 1932), p. 181–182.)

Svar fra Bymiljøetaten

Da har jeg omsider fått svar fra Bymiljøetaten på min henvendelse om «Stengsler i strandsona på Bygdøy» etter Strandsoneekspedisjonen i fjor. Klikk på arkene for større oppløsning eller eller last dokumentet ned som PDF-fil: stengsler i strandsona på Bygdøy.

1 2 3

«Frankenweenie»

Så er den her endelig. Frankenweenie.

For oss som liker Tim Burton, stop motion, Frankenstein og hans brud og Godzilla, men mest av alt for alle oss som skulle ønske at vår barndoms hund hadde hatt evig liv.

Filmstills «Frankenweenie»

Filmen hadde premiere i høst, men kom først til Norge nå i januar. Traileren ligger her.

The Power of the Dog.

Neil Gaiman, britisk forfatter bosatt i Usa, har mistet hunden sin Cabal.

Cabal var en hvit gjeter, som Neil Gaiman reddet fra et ubehagelig liv. Han skriver fint om forholdet de fikk i de årene Cabal levde og sorgen over å miste vennen din. Hele bloggteksten kan du lese her.

Tittelen på blogginnlegget hans, The Power of a Dog, er tatt fra et dikt av Rudyard Kipling (1865-1936), som han siterer i teksten;

The Power of the Dog

THERE is sorrow enough in the natural way

From men and women to fill our day; 

And when we are certain of sorrow in store, 

Why do we always arrange for more? 

Brothers and sisters, I bid you beware

Of giving your heart to a dog to tear.

Jingle of a Dog’s Collar

Bandlogo

Bandlogo

Jeg er på langt nær noen fanatisk eller metodisk vinylsamler. Men når jeg er ute og reiser, hender det rett som det er at jeg oppsøker vinylsjapper og rasker med meg noen singler hjem. En av disse singlene var «Good King Wencenslaus» / «The Lord Is a Monkey», fra 1994, av The Butthole Surfers:

Zombiepudler og

(Side A) Siamesiske (?) pudler og (side B) en pitbull, med zombieaktig look.

The Butthole Surfers (et uttrykk som egentlig betyr når noen løper og faller og sklir på rumpa i gresset) har ikke bare en lidenskap for psykedelisk punk og rock, men også for hunder, ifølge et intervju med bandet i Rolling Stone fra 1993, skrevet av Jason Cohen. I intervjuet kommer det fram at gitaristen Paul Learys pitbull, Farner, til og med ble regnet som bandmedlem. Bikkjas fulle navn var forøvrig Mark Farner of Grand Funk Railroad. (Mark Farner var vokalist og gitarist i rockebandet Grand Funk Railroad, som hadde sin storhetstid i USA på 70-tallet.)

Farner var en vennlig og lojal pitbull som Paul reddet fra et Dog pound i San Antonio, en slags kennel for løshunder og ulisensierte hunder. På åttitallet reiste bikkja på turné sammen med bandet. Den ga dem underholdning, og den fungerte som vakthund for turnébussen og et følelsesmessig anker gjennom det harde livet på veien. «»She was my reason to keep going for a long time,» said Paul. «All I wanted was to make enough money so I could get her a house and back yard.»» (Fritt oversatt etter Charles M. Young’s artikkel om bandet i Rolling Stone, januar 1996).

1251989710-butthole_surfers(Bildet over er hentet fra en artikkel om bandet, skrevet av Mike Conklin i The L Magazine.)

Lidenskapen for hunder kommer tydelig fram i det grafiske uttrykket, som på singelen ovenfor. Her er noen flere albumcovere:

Albumet Locust Abortion Technician

Albumet Locust Abortion Technician fra 1987.

Soloalbum

Paul Leary ga ut et soloalbum i 1991 med tittelen History of Dogs.

Referanser til hundeverdenen dukker også opp i sangtekstene – enten de er ment bokstavelige eller metaforiske – som i en av mine favorittlåter: «Jingle of a Dog’s Collar». Jeg tolker raslelyden av hundens halsbånd som et symbol for kjærlighet, tapt kjærlighet, eller, ikke usannsynlig i dette tilfellet, kjærlighet til dop.

I was lookin’ for the main line when I was
Workin’ through a friend of mine but I
Couldn’t seem to find the time
What do they know about love
What do they know about love
What do they know about love my friend
What do they know about love
The Jingle of a Dog’s Collar would be good right here
The Jingle of a Dog’s Collar would be fine
The Jingle of a Dog’s Collar would be good right here
The Jingle of a Dog’s Collar would be fine
What do they know about love
What do they know about love
What do they know about love my friend
What do they know about love
The Jingle of a Dog’s Collar would be good right here
The Jingle of a Dog’s Collar would be fine
The Jingle of a Dog’s Collar would be good right here
The Jingle of a Dog’s Collar would be fine
I was looking for the main line when I was
workin’ for a friend of mine
What do they know about love
What do they know about love

Singelen Jingle of a Dog's Collar fra albumet «Electriclarryland»

«Jingle of a Dog’s Collar» finnes på albumet Electriclarryland.

Bandets eget nettsted: http://www.buttholesurfers.com/

Haraldhund

Haraldhund

God jul!

IMG_7267

Brev til kommunen

På slutten av siste etappe av Strandsoneekspedisjonen, skrev jeg følgende: «Nå gjenstår det, slik jeg jeg planla det fra starten av, å sende inn oversikten over stengsler og hindringer vi har funnet på vår vei, til kommunen for vurdering. Dernest gjelder det å få svar fra kommunen. Denne prosessen vil jeg også skrive om på bloggen.»

I dag (22.12.2012) sendte jeg følgende brev til Oslo kommune v/Bymiljøetaten:

Stengsler i strandsonen på Bygdøy

Bakgrunn

Er det mulig å gå rundt Bygdøy, i strandsonen? Er det fri ferdsel, altså ingen ulovlige stengsler, slik Friluftsloven fastslår at man har krav på å slippe? Det var dette selvoppnevnte oppdraget min hund, storpuddelen Falco, og jeg la ut på – vår egen lokale strandsoneekspedisjon. Vi tok i bruk allemannsretten og har vist hensyn på vår ferd i andres utmark, slik man skal. Og vi har ikke vært ute etter å henge ut grunneierne; søkelyset er rettet mot myndighetenes ansvar og holdning til saken. På vår ferd i strandsonen har vi dokumentert hindringene vi støtte på: Adgang forbudt-skilt, overvåkningskamera, to meter høye gjerder og massive murer som går langt ut i vannet. Enkelte steder var strandsonen så utilgjengelig at vi måtte gå store omveier. Andre steder følte vi oss som inntrengere, og på ett sted ble vi til og med kameraovervåket.

Lovtolkning og spørsmål

Allemannsretten, som har sin hjemmel i Friluftsloven, slår fast at alle og enhver har rett til ferdsel i naturen, uavhengig av eiendomsforhold. Allmennhetens ferdselsrett gjelder først og fremst i utmark, og strandsonen regnes i all hovedsak som utmark. Det må derfor anses som naturlig å forvente at det er fri ferdsel i strandsonen, da strandsone definert som innmark tilhører sjeldne unntak. Plan- og bygningsloven, § 17–2, har dessuten et generelt forbud mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen. Hvorfor er det da så mange stengsler i strandsonen på Bygdøy, og hvorfor er boligområder i strandsonen opparbeidet med hage og/eller brygge? Har man vurdert lovligheten av konstruksjoner og anlegg i strandsonen i henhold til denne loven, på private eiendommer som ikke er allment tilgjengelige? Hvorfor trekkes det i så fall ikke tydelige grenser mellom allmennhetens rettigheter og eiernes eksklusive eiendomsrett? Dette er spørsmål jeg håper å få svar på med denne henvendelsen.

Dokumentasjon

På bloggen min har jeg postet en detaljert dokumentasjon av min lille ekspedisjon i strandsonen rundt Bygdøy (https://bikkjesnuter.wordpress.com/2012/10/18/strandsoneekspedisjonen-1/). I denne henvendelsen har jeg plukket ut de stengslene som hindrer framkommeligheten i så stor grad at de gjør deler av strandsonen utilgjengelig. Til sammen utgjør dette seks punkter, som beskrevet nedenfor. Jeg vedlegger et kart som markerer hvor stengslene befinner seg, samt fotografier av disse. Hvis kommunen er opptatt av å sikre fjorden og strandlinjen for allmennheten, ønsker jeg svar på mine spørsmål spesifikt knyttet til de seks punktene jeg tar for meg.

1 Huk – nord for naturiststranda:

Det utilgjengelige området fra tregjerdet i nordenden av naturiststranda, teller tre tomter. Hver av tomtene har stengsler mellom seg, blant annet med gjerder ut i vannet. Fra andre siden stanser fri ferdsel fra steingjerdet med stakittgjerde på toppen.

Foto 1-1, 1-2 og 1-3.

2 Bygdøylund:

Store deler av Bygdøylund er tilgjengelig i strandsonen, tilsynelatende. Det oppsiktsvekkende er at hvis man ankommer området strandveien, vil man ikke være oppmerksom på at man ifølge skilting fra veien innenfor befinner seg på «Privat eiendom med adgang kun for Bygdølunds beboere». Jeg får altså beskjed om at jeg ikke har lov til å oppholde meg i dette området (!).

På brygga nord for Bygdøylund får jeg følelsen av å trenge meg inn i andres private sfære. Dette må være det Direktoratet for naturforvaltning kaller psykiske hindere: «flaggstenger, plattinger og lignende». Inntrykket forsterkes av opplysningen om at området er TV-overvåket.

Foto 2-1 og 2-2.

3 Lille Herbern:

Det er flere stengsler på begge sider av brygga innenfor Lille Herbern. Gjerdene er høye, og ett av dem har til og med piggtråd. Hadde det ikke vært for at gjerdene hadde porter som gikk an å åpne, ville veien vært uframkommelig. Men på ett punkt, på nordsiden av brygga, er det derimot full stopp. Et høyt gjerde strekker seg fra den bratte fjellskrenten og langt ut i vannet på begge sider av strekningen der flytebrygga stikker ut.

Foto 3-1 og 3-2.

4 Langviksbukta – sydsiden:

Dette er den lengste sammenhengende uframkommelige strekningen i strandsonen jeg støtte på. Båthusene ligger på rekke og rad bortover, men bryggene er ikke forbundet med hverandre på en slik måte at passasje er mulig på framsiden. Forsøker man å gå forbi innenfor, støter man på gjerder. Vi blir her tvunget helt opp på veien og må ta en stor omvei.

Foto 4-1, 4-2 og 4-3.

5 Dronningen – syd:

Langs hele nordsiden av Langviksbukta er det varierende framkommelighet. Men i det vi nærmer oss utgangen av bukta og Dronningen, blir inngrepene i strandsonen større og større. Bebyggelsen blir tettere, atmosfæren mer privat, og det ene stengselet etter det andre fikk meg til å føle meg som en inntrenger.

Foto 5-1, 5-2 og 5-3.

6 Dronningen – nord:

Rett nord for Dronningen går det høye steinmurer ut i vannet. Sammen med hekkene innenfor, forhindres man i fri ferdsel i strandsonen her. Eiendommene er i tillegg avgrenset med gjerder. Selv om disse gjerdene har porter, gir hele området et inntrykk av å være av sterk privat karakter.

Foto 6-1 og 6-2.

Fotodokumentasjon:

Oversiktskart - 6 punkter

Oversiktskart – 6 punkter

1-1

1-2

1-3

2-1

2-2

3-1

3-2

4-1

4-2

4-3

5-1

5-2

5-3

6-1

6-2